Gyri og Heidi klare som to egg og fremdeles blide!
Vi så på hverandre og trakk pusten dypt.
"Klar"? Ja!
"Klar"? Jepp!
Og så var vi i gang med årets første jævlige oppoverbakketrening.
Gyri hadde valgt en ypperlig rute fra Slependen og opp til Vestmarksetra.
5 km lang og ca 400 høydemeter...det skulle gjøre susen og bidra til skjelvende lår fulle av melkesyre, verkende lunger og rødsprengte fjes.
Humøret var strålende og været upåklagelig. En smule motvind ga bare ekstra motstand, noe vi regnet som en fordel for treningen.
Vi tråkket avgårde i rolig tempo gjennom villastrøk i svak helling. Ingen vits i å gå hardt ut.
Bakkene kom overraskende, nesten uforskammet fort, og en dump murring i lårene varslet et forestående melkesyreangrep.
Gyri som har vært så frekk å trene spinning i vinter, tråkket i jevnt tempo og så ut til å ha funnet rytmen allerede, mens Heidi som fremdeles er god og sidræva etter en vinter på sofaen med Hagen Daaz, slet med å få opp tråkket til akseptabel hastighet.
Nedturen for en Frøyrytter må jo være å bli frakjørt i de første bakkene av en BOC, og melkesyra til tross bet man tenna sammen og tråkket på for ikke å bli liggende mange minutter etter.
Oppoverbakkene ville ingen ende ta og tanken på å stoppe for en pust i bakken var nesten overveldende. Men ikke i ville helvete om man skulle av den sykkelen. Iallefall ikke når man ser at den som ligger foran ikke gjør tegn til å ville kaste inn håndkleet.
Som tidligere nevnt i bloggen her, man et velutviklet...eh...hm...overutviklet konkurranseinstinkt, så vi gir oss ALDRI!
Endelig skimtet man toppen (bommen) gjennom duggende briller og saltvannssvette øyne, og etter en kraftanstrengelse kunne vi gi hverandre en "high five" og nesten ramle av sykkelen.
Etter en banan og noen artige historier var det hjemtur. Humøret var bedre enn best og glisene gikk nesten rundt. Det sa seg selv at vi , siden vi hadde vært så utrolig flinke, fortjente et par, tre glass vin som belønning. Belønning er viktig for motivasjonen har man erfart tidligere.
Skål for oss, "because we`re worth it"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar