Pausefisk!

Gyri og Heidi har funnet seg en plass i solen hvor dagens samtaletema handlet om fylletull, sure menn, hai og sykling selvfølgelig.

Som det er nå er vi begge svært motiverte og har lagt oss i trening til Grenserittet 1. august. Innen den tid bør vi være i relativt god form, iallefall med den treningen vi driver med nå.  

I dag har vi vært ute i ca 4 timer, og har fått med oss asfalt, grus, sti, bortover, nedover og lange seige oppoverbakker.

Vi har nå lært at hvis Gyri prater hele veien opp bakkene, og Heidi fyller inn med; ja, mm, klart det og litt humring, så er ingen bakke for lang eller for tung. Hurra!

(Det skal bli spennende å teste ut dette opp Finnerudbakkene snart, og jeg holder en knapp på at det vil funke)

Det er viktig å ta hyggelige pauser under sykkeltreningene. Vi vil jo helst beholde motivasjonen og sykkelgleden hele sesongen. Så vi fant oss en deilig plass i solen ved Veritasstranden hvor vi slang oss elegant ned uten for mye knirkende ledd,  uffing og stønning. Her lå vi og tittet utover fjorden og det naturligste samtaletema i hele verden dukket opp. Nemlig hai!

Vi har nemlig en ting til til felles bortsett fra sykling, vin og menn, nemlig redselen for å bli middag for en grusommelig sulten hai.

Ingen skulle tro at Gyri under frivillig tvang har svømt sammen med pingviner i et hvithaibefengt område eller at Heidi har dykket i caves of the sleeping sharks.

"Face your fears to get rid of them" funka ikke helt vet jeg.

Dette var utsikten fra vårt hvilested: