Gyri og Heidi ligger ikke på latsiden. Men slenger seg på sykkelen så fort de kan. Her er det opp i otta for å sykle langtur, så mens alle andre ligger fyllesjuke og drar seg i sengen, er disse to sprekingene langt til skogs.
Denne gangen gikk turen fra Hammeren i Maridalen. Som de fleste vet starter det relativt friskt med gode oppoverbakker. Og vi tråkket oss gode og varme opp til Bjørnholt hvor vi stoppet for banan og tissepause.
Mens vi hygget oss med hver vår banan kom det pesende to karer i fancy sykkeltøy, de stoppet og tittet på skiltene og snakket seg i mellom. De tittet litt skrått bort på oss der vi stod og gjorde oss klare til å dra videre mot Kikut og det så ut som om de tenkte: haha lett match...de sykler vi fra på et blunk.
Uansett, vi startet rolig, (det går ganske bratt opp bra Bjørnholt) men tråkket jevnt. Vi kastet et blikk bak oss og så at gutta i fancy sykkeltøy tråkket som tusan etter oss. (Dette minner vel om noe......) Vi bare så på hverandre da vi hørte knastringen i dekkene deres bak oss...og brått var hastigheten satt opp betraktelig. (Man har jo friskt i minne Aurlandsdalsturen ikke sant?) Knastringen av dekk ble svakere etterhvert som smilene våre ble bredere og vi giret ned enda et hakk for å øke farten.
Det er ganske bra stigning opp til Smalstrømsbakken og både pusten og lårene fikk kjørt seg ganske bra.
Vi kom opp til toppen uten følge, og innvilget oss en aldri så liten pustepause før vi satte utfor. (Denne bakken er svært bratt og det står fareskilt på toppen pga endel sykkelulykker) Vi tok det iallefall ganske pent nedover til vi igjen hørte en hissig knastring i dekk bak oss. Vi tittet opp etter en skarp sving, og så våre "venner i fancy klær" i full fart på veien over oss, med mord i blikket. Det må jo ha vært skikkelig forsmedelig å bli grusa så til de grader av to damer i oppoverbakkene, så nå skulle de ta oss.
Konkurranseinstinktene våknet for fullt hos begge to (selvsagt) så vi dro til bortover langs Bjørnsjøen mot Kikut, og la karene bak oss i løpet av nullkommasvisj. Kort tid senere trillet vi inn på Kikut.
Halvveis ned i kaffen så vi to karer i fancy sykkeltøy som formelig snek seg inn på Kafèen for ikke å komme ut igjen så lenge vi satt der iallefall. Dette kvalifiserte til en highfive!
Vi dro videre mot Sørkedalen men tok av opp mot Langlia etter Fyllingen. Her var det oppover og oppover og oppover som ingen ende ville ta. Bra trening sa vi og nynnet på Brelettsangen. (Det høres ganske underlig ut sånn midt i skogen og ganske heseblesende)
Her tok vi av veien og inn på en morsom trillesti med snø!
Ikke helt enkelt å sykle på, men man gir seg jo ikke, så vi kjempet oss vei gjennom is, snø og kulde!
Midt inne i skogen, på denne trillestien møtte vi plutselig en annen syklist som var ute og gikk tur med sykkelen sin. Man er jo i godt humør og godt oppdratt, så man hilser og slår av en prat."Har dere ikke kart??" spurte mannen forskrekket da vi spurte ham om hvor vi var. "Nei" sa vi og lo. "Hva med lappesaker da?" spurte mannen. "Nei" sa vi og lo enda mer. " Men hva gjør dere om dere punkterer da?" spurte mannen helt bestyrtet. "Nei, da vi bærer sykkelen" svarte vi. "Men om dere ryker et kjede eller en girwire?" Mannen så helt forskrekket ut. "Nei, da får vi trille sykkelen da" sa vi. Han ristet på hodet og forklarte at han hadde med ALT fordi han nok var av den forsiktige typen. "Men mat har jeg ikke med" sa han. Vi flirte da vi sa i kor: "Men det har vi!!!!!!" Vi drar da ikke noe sted uten...tenk om vi ble sultne! Da er det nemlig krise for begge to blir dritsure når vi er sultne.
Han ristt på hodet og syns nok at vi var rimelig gale, ønsket oss god tur og gikk videre. Vi lo! Han hadde faktisk ROSA pottehjelm på hodet og det var skikkelig kjipt av vi ikke husket å ta bilde av ham.
Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss til Heggelia, men vi tok nok feil ved krysset opp til Daltjuven og Svarten slik at vi fulgte Langlivannet (Det er en mil langt) nedover mot Sørkedalen. Et lite stykke etter møtte vi to unge, spreke og svært sjarmerende kamerater på vei oppover. Med sykler...og ski bundet fast på sykkelen. Vi måtte jo stoppe å snakke med dem. Det var forøvrig de som fortalte oss hvor feil vi hadde syklet. (Neste tur skal vi ha kart med har vi lært...om vi klarer å huske det da)
Det viste seg at disse gutta hadde tatt denne turen hvert år på denne tiden i 40 år for å se på orrfugl-leik. Vi ble iallefall sjarmert i senk av disse to og aldri så lite forelsket. Man møter liksom ikke slike helstøpte menn lenger. Naturlig sjarmerende uten nykker og tillagte fakter. Bare tvers igjennom "ordentlige MENN" *sukk*
Vi sa farvel tilslutt, men ikke før de frivillig stilte opp til fotografering.( Selv om de egentlig ikke kunne stå så tett pga Nina Karin Monsen, som de sa)
Hurra! For slike menn vil gamle Norge ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar