Sykling skaper eh..hm...fantasier?

Det ble ikke den lengste turen i dag, men den var bra!

Utgangspunktet var ikke så bra for Heidi i dag, men da hun satt seg på sykkelen og begynte å tråkke, forsvant all smerte og alt ble bare fryd og gammen...Iallefall de første 100 meterne før bakkene begynte.

Vi tok det rolig, bakken er lang og seig og vi trengte å varme opp før det var snakk om å få opp tempoet. Praten gikk lystig (som den pleier når det ikke er alt for tungt) og siden vi skulle inn i skogen dreide praten seg om nettopp slike ting som befinner seg der inne...Sånn som Rødhette og ulven....det tok ikke lange tiden før latteranfallene kom mellom hivende pust (husk vi er i ganske bratte oppoverbakker enda) når rare bilder inntok hjernen. Det er godt mulig det skyldtes oksygenmangel...(gudene skal vite at det kjentes slik ut en stund)...men vi liker å tro at sykling er bra for det meste, også fantasien og kreativiteten.

Til slutt var vi oppe ved Tanum kirke og herfra bar det utover noen fine grus/kjerreveier, forbi Ringi gård og et eller annet vann (som Heidi ikke kan huske i det hele tatt) og inn i skogen på fine stier. Her fikk vi plutselig røde hetter på og måtte gjemme oss for den slemme ulven. Det så omtrent slik ut:

Ulven ble tilslutt lei og gikk sin vei og vi kunne fortsette på vår eventyrlige ferd. Vi fant et absolutt idyllisk sted, hvor vi måtte stoppe for å ta noen bilder. Det var et typisk sted man kunne møte på dinosaurer, og vi var nok begge ganske glade over at det ikke finnes slike lenger.

Vi kom ut av skogen og forberedte oss på lang bratt utforkjøring helt ned til Skui, men der traff vi på disse morsomme dyrene...litt usikker på om de var sauer eller geiter, men bestemte oss for at det måtte være en slags hybrider.

Vi kom oss vel ned til Skui, humøret var på topp og der vi syklet avgårde bortover veien var den naturligste ting i hele verden å synge på "Brelettsangen" (den kommer vi til å ha på hjernen de neste 5 ukene). 

Siden vi aldri får nok av oppoverbakker svingte vi like godt opp mot Emma Hjort, for riktig å strekke ut i den seige bakken opp der. "Brelettsangen" forstummet fort og snart var den eneste lyden å høre 2 sett med vrengte lunger som jobbet hardt for å få nok luft. Vi kom opp, uten engang å tenke på å gå av sykkelen. Det måtte "highfives" som vanlig når vi presterer bra.

Resten av veien gikk unna og da vi kom til bunnen av bakken opp til Gyri ga vi full gass og tråkket alt det remmer og tøy kunne holde. Gyri vant med en halv sykkellengde. (Men det var bare fordi hun jukset...og hadde et tyngre gir!)

Nok en fantastisk bra tur. Ingen velt, ingen tekniske problemer, ingen ble spist av en ulv og dinosaurer finnes ikke!